Rødrev
Vulpes vulpes
Reven lusker ofte rundt her på Langvasseid og vi har fått tatt bilder av den også.
Rødrev er det mest vanlige rovpattedyret i reveslekten. Man deler rødreven inn i fargevariantene vanlig rødrev, korsrev og sølvrev. Den lever i Nord-Amerika og Eurasia men ikke så mange i Afrika. Den finnes også i Australia men er ikke naturlig der. Vekten på reven er ca. 3 – 10 kg og den har en lengde på ca. 83 – 110 cm.
 |
Den norske reven(Vulpes vulpes septentrionalis),
kan bli 58 – 80 cm lang og 5 – 15 kg. Den kan oppnå en toppfart på 50 km/t. I vill tilstand har den en levetid på
ca. 3 år det kan variere. En rev i fangeskap kan leve i 12 -13 år.
Norsk rødrev har en klar rød til rødbrun pelsfarge med hvite tegninger på brystet, halsen, kinnet og på haletippen.
Den utvikler underull på vinteren.
Det finnes også hvite rødrever, men noen av disse er albinoer. Det finnes også en mutert variant i vill tilstand av rødreven som ikke har dekkhår, kalt Samsons rev. |
Foto 12.05.2010 : Anja
Rødreven er tilpasningsdyktig og trives i umiddelbar nærhet av mennesker. Den trives nærmest over alt, inkludert i storbyer som Oslo, London og selveste New York, men man finner også rødrev i kystnære ubebodde strøk, ørkenlignende områder, landbruksområder og i fjellstrøk. Man finner rødrev i både varme og kalde strøk, også i strøk med mye snø vinterstid. Dersom den kan velge foretrekker den gressland med nærhet av skog, men man kan stort sett si at rødrev er der det er tilgang på mat.
Tispa går drektig i ca. 51–53 dager før hun føder et kull som i snitt består av 5 valper, 1–13 valper regnes som normal. Tispa har ansvaret for valpene, men hannen vil supplere henne med mat fram mot og en stund etter fødselen. Valpene fødes blinde og veier gjerne 50–150 gram. Øynene åpnes etter 9–14 dager, og valpene forlater hiet etter 4–5 uker. De er som regel fullt avvent etter 8–10 uker, men blir sammen med mora til senhøsten eller forvinteren. Valpene er kjønnsmodne etter ca. 10 måneder og forlater da gjerne mora på leting etter et egnet revir å leve i. Ofte finner de disse i nærheten av oppvekstområdet, men lange vandringer forekommer.
Rødreven danner ikke sosiale flokker, men lever alene utenom paringstiden og den første delen av valpestadiet. Reviret okkuperes av en hann og en til to hunner og deres eventuelle valper. Hiet graves ut i bakken og har alltid flere utganger. Ofte har reven også flere hi innenfor reviret.
Rødreven er kjent som en slu og meget tilpasningsdyktig jeger. Arten er nærmest altetende og jakter helst i skumring og mørke. Den spiser fugler, insekter, reptiler, egg, små gnagere og andre små pattedyr, frukt, bær, åtsler og matavfall etter mennesker m.m.
Rødreven er både jeger og bytte. I Norge jakter både ulv, gaupe, jerv og kongeørn på rødrev. Ellers i verden jakter alle større rovpattedyr på rødrev som måtte befinne seg i nærheten, enten for å spise den eller for å unngå konkurranse med den om matforrådet.
Pelsdyroppdrett
Pels er fortsatt populært mange steder i verden. Historisk sett ble pelsverk benyttet for å beskytte mot kulden, men mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet ble pels et populært statussymbol. Filmstjerner og andre kjendiser tok i bruk pels og konkurrerte om å ha de flotteste plaggene, noe som til slutt resulterte i regulært pelsdyroppdrett. Fenomenet smittet over på befolkningen, først og fremst til rikfolk, siden også til middelklassen.
På 1960- og '70-tallet fantes det vel knapt ei finere frue i Norge uten pels. For å lage ei pelskåpe av rev går det gjerne med omkring 10–20 skinn (av og til flere), avhengig av størrelse, modell og kåpelengde. Slike kåper omsettes ofte for mer enn 35 000 norske kroner.
I 1988 ble det estimert at nærmere ti millioner rev ble avlivet for skinnets skyld. Av disse var omkring halvparten oppdrettsrev og den andre halvparten viltfanget rev. Norsk oppdrettsrev utgjør kun 350.000-400.000 reveskinn i året. Da er både rødrev og fjellrev medregnet.
